Kontakt

vildebratlandhansen@gmail.com

Business / Samarbeid

email@gmail.com

  • Instagram
  • Vilde B.
    Hansen

    Er du frisk?

    25.04.2017 - 11:04

    De nettene jeg blir liggende våken skyldes det som regel at jeg har opplevd noe som har gjort inntrykk. 

    Det var tilfellet i går kveld. 

    Som nevnt tidligere er Ingeborg Senneset en dame jeg ser opp til. Kanskje handler det om at vi deler den samme sykdomshistorien med spiseforstyrrelser. Likevel skyldes beundringen først og fremst at hun er en person i offentligheten jeg føler meg bedre av å følge på sosiale medier. Hun brenner for menneskerettigheter og fravær av falske nyheter fremfor tannblekingsreklame og detox - te. 

    I går var jeg på lanseringen av hennes bok "Anorektisk" som allerede har høstet strålende kritikker. 

    Det var samtalen mellom Ingeborg, Finn Skårderud og Else Kåss Furutseth som gjorde noe med meg. 

    Etter de hadde snakket en stund kom det "vanlige" spørsmålet. (Spørsmålet alle får lyst til å stille etter lanseringen av en slik bok): 

    - Er du frisk nå? 

    Hele salen ventet i spenning før Ingeborg røpet at hun ikke var så opptatt av om hun var frisk eller ikke. Hun ønsket heller å fokusere på at hun gjorde mange friske ting. Som for eksempel å brenne for ytringsfrihet og ateisme. 

    For mange er det sikkert noe som skurrer. Man må fokusere på seg selv og bli frisk før man kan fokusere på andre, har jeg tenkt. Jeg var for eksempel ekstremt opptatt av å bli frisk for å kunne utgi 13 - 21. Jeg var livredd for å dra på en venninnekveld hvor jeg ikke klarte å spise dessert sammen med de andre. Jeg tenkte at "det kan jeg ikke før jeg blir frisk." 

    Er vi for opptatt av å bli hundre prosent friske før vi kan begynne å leve? Og dessuten, hvem definerer hva som er sykt og hva som er friskt? 

    Skårderud mente at han sjelden brukte beprepene "syk" og "frisk" i behandlingsrommet.

    - Jeg mener det er lite heldig å snakke om begrepene som to adskilte størrelser, sa han. 

    Han har rett. Hvordan kan man bli frisk uten å gjøre friske ting som å studere eller jobbe? 

    Selvfølgelig er vektoppgang en sentral del av å fungere som menneske etter anoreksi. Ved underernæring får kroppen konstant juling og viktige prosesser i kroppen stopper opp.

    På den annen side; som psykisk syk får man mye oppmerksomhet. Det er mye fokus på lidelsen, på ens egen kamp mot sitt eget hode.

    Kanskje trenger man som psykisk syk å jobbe med ting som er større enn seg selv ved siden av terapi og vektoppgang?

    Kanskje skulle jeg dratt på venninnekvelder selv om jeg ikke klarte å spise dessert? 

    Kanskje handler en tilfriskningsprosess om å skape alternativet til lidelsen bedre enn lidelsen selv? 

    Kanskje er det slik flere kan overvinne ambivalensen mange føler når de skal kvitte seg med spiseforstyrrelsen? 

     

    - Vilde 

    Skriv en ny kommentar

    hits