Kontakt

vildebratlandhansen@gmail.com

Business / Samarbeid

email@gmail.com

  • Instagram
  • Vilde B.
    Hansen

    Et kapittel fra mitt nye skriveprosjekt

    22.05.2017 - 14:30

    Mamma stod klar på perrongen og veivet med armene da jeg steg ut av togvognen. Hun tok tak i cardiganen sin, brettet den om seg og kom løpende mot meg.
    - Det er du! Cora! Vennen min!

    Hun kastet seg rundt halsen min før den velkjente duften av jasmin ga kroppen min signaler om at hun var i nærheten. 
    - Signhild, du trenger ikke rope.

    Mamma holdt så hardt rundt meg at jeg innså at hun aldri ville slippe meg med mindre jeg trakk meg unna. 
    - Jeg var så redd du ikke så meg i mengden. Det var så mange på toget. Fikk du sitte? Ble du stresset? Jeg leste her om dagen at mange unge får stressanfall når de kjører kollektivtransport fordi det er så trangt. Er det sånn for deg også?

    Jeg himlet med øynene. "Hvor har du lest det? Jeg fikk ikke stressanfall. Jeg var tidlig ute og fikk en bra plass."
    - Hvor var det jeg leste det igjen? sa mamma, dro litt på det.

    I mellomtiden fikk jeg tid til å legge merke til den grusomme t- skjorten hun hadde på sted. "What do you choose? Happiness, strength, beauty, wealth, freedom, peace." stod det på den. Hvor gammel var hun? 13 år? "Det var i det amerikanske yogatidsskriftet!? Mamma løftet pekefingeren i været og så entusiastisk på meg før vi gikk mot bilen. 
    - Cora. Koffor glatte du håret ditt? Du har jo så fine krølla. Mamma snakket alltid nordlending når hun følte for å rakke ned på meg. 
    - Det heter å rette, ikke glatte. Jeg gjør det for å unngå å se ut som en tovet ulldott på hodet.

    Den nye Mercedesen var allerede overfylt av meditasjons - CDer og tomme kaffekrus. Jeg fisket opp mobilen og så til min store fortvilelse at Julie hadde ringt meg åtte ganger og sendt meg seks meldinger. "Cora. Thomas ville ikke møte meg likevel. Det er så jævlig kjipt - jeg har allerede blitt glad i døtrene hans." Julie møtte Thomas på Tinder. Han hadde tre barn med forskjellige jenter i en alder av tjueseks. Hva var det hun hadde forventet? 

    - Pappa lager taco til oss. I tillegg har han kjøpt inn en dyr Amarone vin. Tror du vi skal kose oss eller? Mamma tok tak i låret mitt.
    - Det blir digg, svarte jeg og samlet CDene som lå strødd utover i bilen. Jeg la dem inn i sine respektive covere. Hva var det som gjorde at mamma aldri tok vare på tingene sine? 

    - Hallo, Tassen! Mamma skrek så fort hun kom inn i døren. En sterk eim av taco lå i rommet og alle duftlysene hennes var tent.
    - Her kommer tacokokken. Pappa kom ut i gangen med forkle og stekespade før han omfavnet meg. 
    - Hei papsen min, sa jeg og lente meg inntil han. "Jeg må bare spørre - hvem er det som bruker forkle i 2015?" Jeg lo før vi ble avbrutt av mamma som plutselig knuget seg inntil oss begge.
    - Endelig er trekløveret samlet igjen. Gud som jeg har ventet på dette øyeblikket. Du kan ikke ha vært her siden sommerferien du nå? 

    Mamma trakk seg unna og strøk meg på kinnet. 
    - Jeg var her i august, mamma. Nå er det oktober.
    - Det er bare uvant når den lille jenta mi er her så sjelden vet du, sa hun og smilte. 

    Jeg tok plass ved komfyren sammen med pappa.

    - Pappa, det er alt for mye vann i tacoen. Hvor mange ganger skal jeg si det til deg? 

    Han trakk på skuldrene.

    - Det er som mamma sier, det er så lenge siden du har vært her at jeg har glemt hvordan det skal gjøres. Dessuten gjør det ingenting at det får koke litt i fred - da setter smaken seg ordentlig. Han blunket til meg. 
    - Hvorfor har vi to stekepanner med tacokjøtt? Jeg nikket mot komfyren.
    - Å, det er mamma som har sluttet å spise kjøtt. Hun skal ha bønnetaco.

    Jeg lot være å svare og bøyde meg ned mot Blekksprut som kom malende mot meg. De som sa at katter var egoistiske hadde ikke møtt vår langhårede perser. 

    - Et til deg kjære, sa mamma før hun kysset pappa på kinnet og serverte han et glass med vin. "Og et til littj Pia." Hun strøk meg i håret da jeg reiste meg fra gulvet. 

    - Maten er ferdig, så det passer fint, sa pappa. "La oss spise vannete taco, dere."
    Mamma ble stående å lukte på rosebuketten som stod på kjøkkenbordet da pappa og jeg satte oss ned. 
    - Se, Cora. Pappa kjøpte blomster til meg. Han er en real hverdagsromantiker som vet at en kunstersjel trenger sin daglige dose med inspirasjon. Helt ut av det blå brøt hun ut i en voldsom latter. "Terje! Apropos roser! Cora, du skulle sett pappa når vi bodde sammen i Paris. Vi bodde i fjerde etasje og hver gang jeg gikk på cafe for å skrive skrek han etter meg fra vinduet med en rose i munnen." Hun lo intenst før hun fortsatte. "Sjekk den rypa der! Skrek han etter meg."
    - Get a room, sa jeg og forsynte meg av kjøttdeigen.
    - Du skulle hatt kjæreste selv, Cora. Da hadde du visst hvordan det var. Bor du fortsatt alene i den triste leiligheten? Jeg er overbevist om at det ikke er bra for deg. Mamma sukket og ristet på hodet. 
    - Jeg trives veldig fint alene. Du vet at jeg vil satse på skole og jobb og at jeg ikke har tid til kjæreste uansett. 

    -Det er viktig å løse litt på rutinene, Cora. Her om dagen var jeg på et kurs der vi ble oppfordret til å la hjernen vår leve mer i takt med dyrene. I stedet for å jobbe etter tidspress og almanakker oppfordret foredragsholderen oss til å handle på instinkt. Det hadde vært noe for deg. Måten du holder på minner meg om hvordan jeg selv slet meg ut den gangen jeg holdt på med sprangridning. Jeg fikk aldri fri. Menneskesinnet har behov for hvilepauser.
    - Signhild, det er kanskje fordi du lever i den illusjonen at du ikke klarer å fullføre noe av det du holder på med? svarte jeg. "Det er ikke alle som kan la dagene fly hen mens de venter på inspirasjonen. Man kan ikke sitte og vente på at ting skal skje."

    -Nå er det nok. Pappa var bestemt, men forholdt seg likevel rolig. "Vi snakker om noe annet. Mamma og jeg vurderer å bygge oss nytt hus. Når sant skal sies er det ikke mange årene til vi må ha alt på en flate."
    - Hva skjer med dere om dagen? Hvordan har dere råd til det? Vi har akkurat kjøpt ny bil og pusset opp kjøkkenet? Og mamma tjener jo ingenting?
    - Pappa har fått voldsomme bonuser, Cora. Han har solgt umenneskelig mange biler det siste året. Neste uke skal vi i møte med Nordbohus, så får vi se hva som skjer. 
    Mamma hevet vinglasset og utbrakte en skål.

    2 kommentarer

    Victoria Larsen

    22.05.2017 kl. 15:12
    Wow, for et bra skrevet innlegg! Blir skikkelig revet med :-)

    Vilde Bratland Hansen

    23.05.2017 kl. 14:04
    Victoria Larsen: Så bra! Tusen takk :) Nå ble jeg motivert til å fortsette :)

    Skriv en ny kommentar

    hits