Kontakt

email@hotmail.com

Business / Samarbeid

vildebratlandhansen@gmail.com

  • Instagram
  • Vilde B.
    Hansen

    Lesetips fra Johanne Magnus

    17.04.2017 - 12:55

    Å lese en god bok er som å ha en trøstende hånd på skulderen

    Jeg leser for å kjenne meg igjen, for å forstå og ofte lærer jeg noe nytt i samme slengen. Men mest av alt, leser jeg for opplevelsens skyld. Og kanskje blir du, som meg, inspirert til å skrive selv. Ingenting er som å gå til sengs med en kortroman fri for kjærlighetens besværligheter.  Jeg håper noen av bøkene under faller i smak.



     

    Anbefalinger (i tilfeldig rekkefølge)

    Oppløsningstendenser av Nina Lykke (roman)

    Liv befinner seg på nullpunktet. Liv har mistet Frogner-leiligheten. Nå bor hun i en liten kjeller på Sagene i Oslo. Fra sin luksuriøse tilværelse med kredittkort og restaurant-besøk, lever hun nå på 100 kroner dagen. Liv er ensom etter samlivsbrudd. I tillegg henger jobben i en tynn tråd. Hun går til psykolog for å få hjelp til å få orden på kaoset. Når hun treffer bekjente på gaten sliter hun med å konversere. Men Liv er tøff og finner alltid en utvei tross all motstand.

     

    Fugletribunalet av Agnes Ravatn (roman)

    NRK-programlederen Allis forlater jobb, rampelys, mann og byen etter å ha vært innblandet i en sexskandale. Med skam i bagasjen søker hun rolige forhold og tar arbeid som hushjelp og gartner for den gamle og trengende (tror hun) Sigurd Bagge på landet. Men ting blir slett ikke slik Allis hadde tenkt seg. Romanen stiller spørsmål ved hva det vil si å være et helt menneske. Om det å forlate prestisje i storbyen og om det er mulig å starte på nytt og om det er mulig å leve et helt ukomplisert liv.

     

    Ned til hundene av Helle Helle (roman)

    En kvinne har forlatt sin mann og sitter på et busstopp i ingenmannsland og leter etter «et godt sted å gråte». Den danske forfatteren skriver kort og godt om ulykkelige kvinneskikkelser som lever stusselige liv i dunkle provinsbyer. Men Helle Helle klarer å vri den grå hverdagen til dramatikk.

     

    Utvidelse av kampsonen av Michel Houellebecq (roman)

    Denne romanen er rå og brutal, men også ful av (svart) humor og varme. Briljant bok om en ensom dataingeniør (Tisserand) med et grått og kjedelig liv. Han mislykkes stadig når han nærmer seg kvinner og synes det meste er meningsløst. Denne kultromanen føyk rett inn på min topp tre liste.

     

    Gå eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv av Tomas Espedal (roman)

    Denne boken handler selvsagt mye om det å gå, men like fullt hva det fører til: villgåelse, nye møter, nye oppdagelser, bekjentskaper, indre reiser. Her får du filosofiske tanker, selvutleverende notater og metalitterære kapitler. Espedals gjennombruddsroman.

     

    Om våren av Karl Ove Knausgård (roman)

    Ikke lest Min kamp-bøkene? Orker du heller ikke tanken på seks mursteinsromaner? Da foreslår jeg at du begynner ditt Knausgårds-bekjentskap med denne perlen av en roman på sympatiske 188 sider. Boken handler om en far og hans tre måneder gamle barn. Handlingen går over ett døgn, og vi følger dem gjennom alt de to gjør og tenker. Det er en rørende roman med like mye innslag av mørke som lys. En av de vakreste bøkene jeg har lest.

     

    Leve posthornet av Vigdis Hjort (roman)

    Hovedpersonen Ellinor, er en ensom og selvopptatt kvinne i 30-årene på randen av et sammenbrudd. At det nokså kjedelige temaet: EUs tredje postdirektiv, spiller en sentral rolle i boken kommer likevel i skyggen for hovedpersonens følelsesliv. Det er henne vi kommer under huden på. Det er hennes drømmer og frykt for tilværelsen vi pirres av.

     

    Bare livet av Alice Munroe (novellesamling)

    Her får du det beste av novellemesteren Munroe. Kvinner står i sentrum i disse historiene som sylskarpt viser hvor enestående ordinært livet kan være.

     

    Glassklokken av Sylvia Plath (roman)

    En ung kvinne kjemper med psykiske lidelser på den enes siden og trangen og tildragelsen etter suksess i den andre. Vi følger henne på veien som ender opp i et sammenbrudd hvor tanken om selvmord, truer. En klassiker.

     

    Og noen til helt på tampen ?

     

    Anatomi. Monotoni av Edy Poppy (roman)

    Amerika av Gro Dahle (novellesamling)

    Bare ukedager av Cecilie Aurstad (dagboksroman)

    Med bind foran øynene av Siri Hustvedt (roman)

    Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami (personlig essay)

     

    Husk at du finner bøkene helt gratus på ditt nærmeste bibliotek. God lesning!


     

    Hilsen Johanne @skraatak (Instagram og Twitter)

     


    Gjesteinnlegg: Heidi Raae

    23.03.2017 - 10:37

    For to uker siden leste jeg ut denne boka av forlagskollega Heidi Raae:



    Historien om den herlige og til tider latterlige Nina fenget meg så at jeg ba Heidi om å lage et gjesteinnlegg om skriveprosessen her på bloggen. 

    7. september 2015 skulle endre mitt liv drastisk. På morgenen meldte jeg meg et skjønnlitterært kurs hos Forfatterskolen. Uten at jeg egentlig visste hva jeg gikk til. I løpet av dagen leste jeg hva vi skulle gjennom, og holdt på å trekke meg, for hvordan skulle jeg som mamma og med fulltidsjobb ha tid til å skrive 20 sider.

    Det viste seg at jeg skulle få masse tid til å skrive, for senere den dagen ble jeg permittert fra jobben. Gikk ned i kjelleren og tok det veldig tungt. Det var da jeg begynte å skrive. Jeg skrev fra morgen til kveld, dag etter dag. Ett ord ble til to ord, og en side ble til tjue sider.  Det var ikke engang planlagt å skrive en hel bok, kun 20 sider, men så bare fortsatte jeg, akkurat som Tom Hanks i filmen Forrest Gump, hvor han løp Amerika på tvers uten at han visste at han kunne løpe.

    Jeg hadde en visjon. Jeg ville skrive en bok som fenger. En lettlest bok som fenger sånne kvinner som meg selv. Jeg er sånn som plukker med meg en bok en sjelden gang, og blir helt oppslukt hvis jeg finner den riktige boken. Den vanlige kvinnen i gata, som kanskje kjenner seg igjen. Bortsett fra det så hadde jeg ingen klar visjon om handlingen av boka. Den dukket opp i hodet mitt. Jeg skriver både intuitivt og kronologisk. Historien ble til mens jeg gikk.

    Etter 3 måneder var boka ferdig. I mine øyne. Da var jeg klar til å få manusutvikling av Forfatterskolen. Tilbakemeldingen fra dem var positive, og et lite utdrag fra konklusjonen:

    Konklusjon: Du har skrevet en hjertevarm og veldig ærlig historie om det å ikke få til alt her i livet. Du har jammen meg skrevet en norsk versjon av Bridget Jones - bravo! Jeg syns også at du har skapt troverdige, fine karakterer med store motsetninger som engasjerer, og plottet er forfriskende «vanlig». Dette manuset potensial blant alle frustrerte damer mellom 18 og 50, og det er mange!

    Jeg brukte tiden i etterkant på å redigere og endre på tingene som ble påpekt i manusutviklingen. Naiv som jeg var trodde jeg at jeg skulle bli antatt. Sendte inn til de store forlagene. Ble selvfølgelig refusert. Gikk videre på listen, hvor jeg fikk en redaktøruttalelse.

    Konklusjonen var:

    «At vi ikke ønsker å ta inn denne fortellinga nå, og jobbe frem mot en utgivelse, betyr ikke at vi ikke liker teksten din, snarere tvert i mot. Du har en god penn. Så fortsett med skrivinga og send oss gjerne mer materiell etter hvert»

    Det gjorde jeg, og trodde virkelig at jeg skulle bli antatt. Men nei, og i tillegg får jeg samtidig en konsulentuttalelse fra et annet forlag hvor de omtrent slakter manuset. Jeg er ikke klar til å dele noe fra den ennå, kanskje en dag når jeg blir rik og berømt, haha. Det knakk meg nesten sammen, og hadde lyst til å rive den i fillebiter og kaste pc-en i veggen. Ville gi opp. Fikk masse trøst. Forlag gir ut konsulentuttalelser til under 10% av alle innsendte manus, og jeg fikk en 2 siders lang rapport, så noe må de ha sett i manuset mitt. For ellers hadde de ikke giddet. Så jeg reiste meg opp igjen, leste det på nytt, og hovedsakelig ville de at jeg skulle endre historien. Noe jeg ikke hadde lyst til. Jeg er ydmyk og var villig til å endre mye, men ikke hele historien så den ikke blir meg lenger. Jeg gikk i tenkeboksen for hva jeg skulle gjøre videre. Fikk enda en konsulentuttalelse, og den var god. Sendte ikke inn på nytt mer. Redigerte manus, og bestemte meg for å slå til hos Alea forlag. De likte manuset mitt, og bestemte seg for å gi meg en sjanse. Jeg angrer ikke et øyeblikk. De er fantastiske, og de har vært med meg hele veien, og har gjort dette til en personlig reise for meg. Har lært utrolig mye og dette har gitt meg så mange erfaringer å ta med seg videre. Følelsen av å holde sin egen bok, sitt eget verk, sin egen historie i sine hender var magisk, men samtidig som en «utavdegselvopplevelse», for jeg trodde virkelig ikke at det var mulig! Jeg er beviset på at hard jobbing, vilje og mot, tar deg veier du ikke trodde var mulig.

    Selv om jeg bare er en liten fisk i et stort hav, så er dette starten!



    Mitt tips: bestill boka! 

    Følg Heidi på Facebook her. 


    Gjesteinnlegg: Sigrid Olsen

    20.03.2017 - 18:25

    Livet byr på mange overraskelser om du bare tør ta sjansen.  Mange går rundt med en drøm. Så skal man bare … vente på våren, vente på bedre tid, til man har pusset opp, til barna er større, til man får bedre råd, (må jo ha penger). Vente på ett eller annen som må på plass, først.

    Kjære deg som leser. Vi er så «smarte» at vi lurer oss selv. Den tiden du venter på kommer ikke, om du ikke griper tak i den. For tiden er nå!

    Ja, jeg vet det er en klisjé, men den har ikke oppstått uten grunn. Akkurat nå, der du sitter og leser det jeg skriver, har du tid.
    Nå kunne du ha gjort det du har drømt om.

    Nå har du tid. 

    Jeg tenkte som deg. Jeg hadde ikke tid. Drømmen hadde jeg, selvsagt.  En dag grep jeg tiden. Tenkte at «du er snart 58 år, Sigrid! Skjerp deg!»

    Jeg satte meg ned med mine notater og skrev. Jeg ble helt oppslukt av skrivingen, og plutselig var manus på over 50 000 ord.

    Fire måneder var gått. Hjelpes meg, hvor kom alle ordene fra. Mitt hode?

    Ja, sannelig. Der var det jammen mange ord.

    Så la jeg manus på vent. Noen skulle lese og gi tilbakemelding. Jeg kjente at magen ikke likte tanken på kritikk. Ikke hodet heller, men jeg leverte fra meg manus og krysset fingrene. Det handlet om oppvekst på 70-tallet. En liten jente som ikke skulle feire jul lenger. En mor som ble med i en liten menighet. Livet ble helt forandret for den lille jenta. Forandringen skulle vise seg å sette varige spor, og jenta og hennes søsken splittes. Hun må ta et valg i ung alder. Miste sin familie, eller seg selv.

    Det manuset er ikke ferdig ennå, men jeg jobber med det. Fikk tilbakemelding fra et forlag. «Jeg liker det jeg leser, men historien er ikke ferdig.»

    En ordentlig redaktør likte det jeg skrev. Stort!

    (Tilbake til juni 2016)

    Det var varmt. Klassen til min sønn på 16 år skulle til Sjoa på avslutningstur. Jeg skulle bli med. Men akk, beinet sviktet etter et fall noen uker før. Var det brudd i hoften? Et lite ben som var knekt? Legen ristet på hodet. Ingen rafting i Sjoa, røntgen passet bedre for min gamle kropp, mente han, og sendte meg til sykehuset.

    Krykker ble lånt. Jeg jumpet rundt som et gammelt spøkelse. Barna reiste. En annen mor fikk min billett. Jeg var alene.

    Hva nå?

    Tid hadde jeg.  Altfor god tid. Solen skinte. Min laptop sto ensom på bordet. Jeg tok den under armen og hinket ut. Satte meg under markisen for å få skygge. «Trippelgjengen og loftsmyseteriet» dukket opp.

    Jeg skrev og skrev. Glemte min vonde fot – helt til jeg ble sultet og tørst, eller måtte …

    Boken tok form. Jeg fikk god hjelp av mine skrivevenner, og bestemte meg for å gå «Indie» Bli Indieforfatter. Den 11.11 var boken ferdig trykket. Lå klar for å møte verden. Jeg googlet «Trippelgjengen og loftsmysteriet. Megaklubben til Cappelen Damm hadde den, likeså Tanum og andre bokhandlere på nett.

    Den var «overalt». Bibliotekene bestilte over 30 stykker før jeg selv hadde holdt den mellom hendene. Siden har det vært et eventyr.

    Så ta sjansen du også. Skap ditt eget eventyr. Gjør det du ønsker. Plutselig overrasker du deg selv.

    Sjekk Sigrid sin hjemmeside her.


    Vis flere innlegg

    hits