Kontakt

email@hotmail.com

Business / Samarbeid

vildebratlandhansen@gmail.com

  • Instagram
  • Vilde B.
    Hansen

    Uavbrutt tilstede og alltid fraværende

    21.03.2016 - 18:55

    Jeg befinner meg på 20 - bussen på vei hjem fra Majorstua. Den er stappfull av mennesker som har trynet sitt ned i hver sin miniatyrskjerm. Personer i alle aldre står der og lengter etter seg selv mens de scroller nedover den intense informasjonsstrømmen som ingen av oss får nok av. Jeg tenker at 20- bussen på vei hjem er det ultimate beviset på den urolige, markedsdominerte tiden vi lever i der det eneste stabile som er å oppdrive er ustabilitet.

    Det er en sånn dag jeg irriterer meg over at jeg ikke trenger å rekke hjem til Idol som begynner klokka åtte fordi jeg "bare kan se det på Sumo." Det er dagen hvor jeg har lyst til å kjøpe meg en gammel DORO - telefon og flytte til fjellet siden det uansett føles like ensomt å sitte på 20- bussen til tross for at det kryr av mennesker rundt meg. Jeg har akkurat lest at det er et spørsmål om tid før avisene kommer til å forsvinne til fordel for skjermene og er forbanna for det og! Sist men ikke minst lurer jeg på hvordan venner av meg enkelte ganger kan bruke tre dager på å svare på en enkel Facebookmelding.

    Siden jeg blir ekstra oppmerksom uten telefon er jeg den første som oppdager at et sete blir ledig på da bussen stopper på Marienlyst. Jeg setter meg ned - kontakten med menneskene rundt meg er ikke- eksisterende. Det er som at ?du- et? i form av menneskelig kontakt er erstattet med telefonenes "vi" der tid og rom er fraværende.

    Jeg tenker at jeg må skjerpe meg. Det er jeg som er teit og ufleksibel - det er tilsynelatende slik at alle andre trives med utviklingen. Kanskje må jeg akseptere at det er jeg som sliter med å finne balansen? Kanskje er det jeg som krever for mye av vennene mine som har så fulle dager at de ikke rekker å svare på meldinger jeg sender dem? 

    Det er på grensen til at jeg bukker under og jeg skal til ta opp mobilen min da jeg får øye på en gråhåret dame som sitter på setet overfor meg med en 200 grams melkesjokolade i hånda. "Skal du ha en knupp?" spør hun meg. Totalt overrumplet sier jeg takk og tar imot med et bredt smil om munnen.

    Det viser seg at dama har vært på seniordans og at hun er på vei til Bingo med et par venninner. Hun forteller meg at hun pleier å gi en melkerute til de "ungdommene" som ser opp fra det hun omtaler som deres "digitale firkanter." Jeg er glad for at min busstur ble delt med henne til fordel for min Samsung 6S. Sjokoladeknuppen smakte storartet og jeg tror jeg vil huske smaken av den ganske lenge!

     


    Vis flere innlegg

    hits