Kontakt

email@hotmail.com

Business / Samarbeid

vildebratlandhansen@gmail.com

  • Instagram
  • Vilde B.
    Hansen

    Gleden over å gjøre noe du aldri har gjort før

    30.04.2017 - 12:43

    Før jul bestemte jeg meg for å prøve en ny aktivitet hver andre måned. Siden jeg brukte hele ungdomstiden min på håndball er det så vanvittig mange ting jeg ikke har gjort som jeg har lyst til å prøve. Frem til nå har jeg gjennomført 3 aktiviteter og tenkte derfor å dele erfaringer med dere dersom dere skulle ønske å prøve det samme.

    1. Bobraft på Lillehammer

    Før Jan Axel og jeg dro til Lillehammer var jeg ekstremt spent. Jeg så for meg et enormt kick, ettersittende drakter og ekstrem fart. Derfor ble jeg litt skuffet da vi ble sittende i en badekarlignende- madrass bob iført våre egne klær. I tillegg synes jeg det var litt dyrt med 500 kroner for to personer når turen bare varte i to minutter.  For min del kunne boben gått litt fortere også!

    Når det er sagt var det utrolig kult å se hvordan den olympiske banen på Lillehammer var.





    Bobraft kan kjøpes på youwish.no.

    Terningkast 3.

     

    2. Fangene på fortet

    Jeg forbinder Fangene På Fortet med tv ? programmet som gikk på TV3 med programledere som Jenny Skavlan, Daniel Franck og Nils Ole Oftebro. Da jeg hørte at det var laget en lignende versjon av dette innendørs, bare ti minutter unna der vi bor, kunne jeg ikke annet enn å ta initiativ til å ta med en jentegjeng dit.

    I lokalene i Nydalen fikk vi prøve oss på 45 rom bestående av ulike arbeidsoppgaver. Noen var tekniske, andre fysiske eller taktiske. Vi var der i en og en halv time, men det føltes som en halvtime.

    Dersom du har lyst til å finne på noe annet enn å dra på cafe er dette noe å anbefale. De ulike utfordringene gjør at man blir kjent med hverandre på en helt annen måte!

    Fangene på fortet kostet 250 kroner per person. I tillegg må man huske på at man må være tre personer for å danne et lag.

    Terningkast 6.

     

    3. Poledancing

    Skal du prøve poledancing må du legge igjen alt du eier av skam hjemme. Vilde og jeg prøvde oss denne uka på et nybegynnerkurs på Sometimes Pole Studio på Grensen i Oslo. Det som var kult med timen var å se hvor mye vi lærte på så kort tid. Fra å være helt blanke klarte vi å slippe oss løs og spinne rundt stanga.

    Poledancing er en idrett jeg kunne tenke meg å prøve igjen ? det var både fysisk krevende og utrolig morsomt. I tillegg var instruktøren svært dyktig.

    Terningkast: 5.

     

     

    Det neste på programmet er salsakurs 11. Mai. I den anledning har jeg klart å lure med meg Jan Axel.

    Har du noen tips til aktiviteter det er verdt å prøve? 

    - Vilde 

    #side2 #aktivitet #gøy #søndag #tips 


    Er du frisk?

    25.04.2017 - 11:04

    De nettene jeg blir liggende våken skyldes det som regel at jeg har opplevd noe som har gjort inntrykk. 

    Det var tilfellet i går kveld. 

    Som nevnt tidligere er Ingeborg Senneset en dame jeg ser opp til. Kanskje handler det om at vi deler den samme sykdomshistorien med spiseforstyrrelser. Likevel skyldes beundringen først og fremst at hun er en person i offentligheten jeg føler meg bedre av å følge på sosiale medier. Hun brenner for menneskerettigheter og fravær av falske nyheter fremfor tannblekingsreklame og detox - te. 

    I går var jeg på lanseringen av hennes bok "Anorektisk" som allerede har høstet strålende kritikker. 

    Det var samtalen mellom Ingeborg, Finn Skårderud og Else Kåss Furutseth som gjorde noe med meg. 

    Etter de hadde snakket en stund kom det "vanlige" spørsmålet. (Spørsmålet alle får lyst til å stille etter lanseringen av en slik bok): 

    - Er du frisk nå? 

    Hele salen ventet i spenning før Ingeborg røpet at hun ikke var så opptatt av om hun var frisk eller ikke. Hun ønsket heller å fokusere på at hun gjorde mange friske ting. Som for eksempel å brenne for ytringsfrihet og ateisme. 

    For mange er det sikkert noe som skurrer. Man må fokusere på seg selv og bli frisk før man kan fokusere på andre, har jeg tenkt. Jeg var for eksempel ekstremt opptatt av å bli frisk for å kunne utgi 13 - 21. Jeg var livredd for å dra på en venninnekveld hvor jeg ikke klarte å spise dessert sammen med de andre. Jeg tenkte at "det kan jeg ikke før jeg blir frisk." 

    Er vi for opptatt av å bli hundre prosent friske før vi kan begynne å leve? Og dessuten, hvem definerer hva som er sykt og hva som er friskt? 

    Skårderud mente at han sjelden brukte beprepene "syk" og "frisk" i behandlingsrommet.

    - Jeg mener det er lite heldig å snakke om begrepene som to adskilte størrelser, sa han. 

    Han har rett. Hvordan kan man bli frisk uten å gjøre friske ting som å studere eller jobbe? 

    Selvfølgelig er vektoppgang en sentral del av å fungere som menneske etter anoreksi. Ved underernæring får kroppen konstant juling og viktige prosesser i kroppen stopper opp.

    På den annen side; som psykisk syk får man mye oppmerksomhet. Det er mye fokus på lidelsen, på ens egen kamp mot sitt eget hode.

    Kanskje trenger man som psykisk syk å jobbe med ting som er større enn seg selv ved siden av terapi og vektoppgang?

    Kanskje skulle jeg dratt på venninnekvelder selv om jeg ikke klarte å spise dessert? 

    Kanskje handler en tilfriskningsprosess om å skape alternativet til lidelsen bedre enn lidelsen selv? 

    Kanskje er det slik flere kan overvinne ambivalensen mange føler når de skal kvitte seg med spiseforstyrrelsen? 

     

    - Vilde 


    Håndball handler om mer enn å kaste ballen i mål

    19.04.2017 - 12:50

    7 timer i minibuss med en gjeng tenåringsjenter. 

    Du ser kanskje for deg en uutholdelig tur. En gjeng hylende høyere enn en stukken gris da de ser det nye profilbildet til den kjekkeste gutten i klassa. Du får kanskje bilder i hodet av altfor mye sminke og selvbruningskrem. 

    Det er i alle fall ting jeg forbinder med jenter på fjorten - femten år. Sånn jeg selv var som fjortis. 

    Men først og fremst brakte turen med Gjøvik HK jenter 2002 frem nostalgiske følelser. Selv om ting har forandret seg siden jeg var fjorten(for eksempel at jentene har med seg iphone - lader uansett hvor de går), så er det grunnleggende fortsatt det samme: de voldsomt sterke relasjonene man har i idretten og på aldersbestemte lag. 

    Så fort vi slapp ut av bussen klemte jentene hverandre hardt og lenge. For ikke å glemme gjorde det meg oppriktig glad å se hvordan alle var inkludert i praten da vi satt rundt bordet på Peppes. Hvor imøtekommende og åpne de var da Andrea og jeg introduserte en lek for dem i bussen. På allsangen til Demi Lovato på vei hjem. Hadde jeg vært forelder til en av jentene på laget hadde jeg blitt stolt over deres kollektive identitet! 

    For min del bragte turen med seg minner om søvnløse netter på luftmadrasser i svetteluktende gymsaler, om korte dusjseanser i gamle håndballhaller som ikke hadde igjen varmtvann. 

    Jeg kjente igjen den enorme omsorgen vi hadde for hverandre. Hvor sterke vi var sammen

    Det fikk meg til å tenke på hvor viktig det er å ha gode relasjoner i overgangen fra ung til voksen. I media får vi gjerne malt et bilde av dagens ungdom som ensomme og deprimerte. Nettopp derfor er det så godt å se den sterke kontakten mellom dem. Kontakten som kommer til å bli helt avgjørende når de nå skal kjenne på livet som voksen. 

    Si hva du vil; håndball handler om mer enn å kaste ballen i mål flest ganger. 

    Og det fineste av alt er kanskje at jentene ikke er klar over hvor sterke og gode relasjonene er. 

    Enda. 


     

    - Vilde

    #blogg #bloggno #idrett #håndball #side2


    Vis flere innlegg

    hits