Kontakt

email@hotmail.com

Business / Samarbeid

vildebratlandhansen@gmail.com

  • Instagram
  • Vilde B.
    Hansen

    Hva er god litteratur?

    27.11.2016 - 15:02

    Helt siden Linnea Myhre debuterte med sin første bok "Evig søndag" i 2012 har jeg ansett henne for å være svært dyktig forfatter. Siden den gang har jeg lest romanene "Kjære" og nå "Hver gang du forlater meg" med stor iver. Myhres romaner har vært tre av få bøker som jeg evner å lese uten å bli distrahert av iphone, ipad eller mac. Kanskje er det fordi hun har en evne til fange meg fra første side og fordi hun er en av få forfattere som på mesterlig klarer å sette ord på hvilke tanker som befinner seg inni hodet på en ung voksen i dag. 

    Derfor ble jeg sjokkert da jeg så at "Hver gang du forlater meg" ble nullet av innkjøpsordningen for litteratur. Ordningen som er en økonomisk støtteordning for norske bokutgivelser mente at romanen ikke hadde tilstrekkelig "litterær kvalitet." Hva som ligger i kriteriet "litterær kvalitet" ville imidlertid de fire personene som fattet vedtaket ikke gå nærmere inn på. 

    Finnes det et slik objektivt kriterie? Og er det i så fall riktig at fire personer skal definere hva det er? Hvilke implikasjoner har dette?

    Jeg tør å påstå at min generasjon ikke er å anse som et lesende folk. De aller fleste på min alder velger å klikke seg inn på blogger som forteller om restylane og treningstips fremfor å sette seg ned med en god bok mellom hendene. Dersom vi skal tvilholde på at god litteratur skal defineres av en åndelite som leser flere bøker i uka tviler jeg på at denne trenden kommer til å endre seg. For meg blir det helt merkelig at utilgjenglige diktsamlinger som nesten ingen skjønner bæret av skal prioriteres fremfor romaner skrevet av en kvinne som vi unge klare å identifisere oss med.

    De samme holdningene ble frontet blant litteraturkritiker Cathrine Krøger og forfatter Ottar Grepstad da de kommenterte unge som skriver selvbiografier. Sistnevnte hevdet at "det er nesten ingen biografier av et ungt menneske som er viktig i seg selv. De er ikke viktig for samfunnet." 

    Hvordan skal vi kunne løfte frem unge skribenter dersom dette er holdninger som får råde?

    Er det slik at unge mennesker med skrivetrang skal sitte i sofaen og vente på at de skal modne? 

    De som skal bestemme hvilke bøker som skal støttes av innkjøpsordningen, anerkjente forfattere og litteraturkritikere bør, av alle, vite at hva som er å anse som god litteratur er en smakssak. Hva som er av litterær kvalitet bestemmes av de som leser litteraturen. Og med tanke på at Linnea Myhre selger bøker som hakka møkk, vil jeg tro at mange anser hennes litterære kvaliteter for å være gode. 


     

    #bok #blogg #bloggno #hverdag #linneamyhre


    Du vet det er eksamenstid når...

    26.11.2016 - 19:12

    - Du føler deg like sliten når du står opp som når du la deg. Derfor dropper du å sminke bort posene du har under øynene for å bli liggende under den varma dyna litt til. 

    - Det eneste som motiverer deg er tanken på julemat, julebord og julegaver. 

    - Frekvensen av spørsmålet "er dette relevant for eksamen?" på kollokviemøtene øker for hver uke som går. 

    - Du gruer deg til å komme hjem til leiligheten fordi den ser ut som et bomba horehus.  

    - Det ikke er dopapir på doene på skolen. 

    - Man lukter på doene at det gjennomsnittlige antallet koffeinenheter per person har økt betraktelig i løpet av kort tid. 

    - Du leter etter en ledig plass på lesesalen 08.00. 

    - Du blir møtt med skulende blikk på lesesalen selv om du gjør ditt ytterste for å snike deg inn. 

    - Du etter å ha tatt en rask titt på egne notater må le av hvor optimistisk du var i starten av semesteret. Trodde jeg virkelig at jeg skulle lese alle kapitler og skrive utfyllende notater til hver eneste et av dem? 

    - Du tenker at kaffeavtalen på SIO suger. Altså, 10 kroner for hver kopp, mens man betaler 99 kroner for en Statoilkopp som varer et helt år?  








    Likevel gjør jeg dette frivillig. Og en del av meg elsker det. 

    Kanskje er det fordi jeg vet at dette venter meg:

    #eksamen #blogg #bloggno #jul #familie #hverdag 

     

     


    Kan jeg slappe av nå?

    20.11.2016 - 16:39

    Så lenge jeg kan huske har jeg vært et rutinemenneske. Jeg trives med skolen, hverdagsmaten, en morsom snapchat, å skrive blogginnlegg eller en morsom tag på Facebook. Jeg finner glede i å møte medstudentene mine på skolen og i å dra på trening med venninner. 

    Til gjengjeld er jeg ekstremt dårlig på helger. Selv om jeg hver eneste fredag sitter med en idyllisk tanke om hva helgen vil bringe, gjerne med et bilde av meg selv sittende med en kaffekopp i hånda foran tv - skjermen, blir det sjelden tilfellet. Idet jeg våkner lørdag morgen er det som at hverdagsrytmen har satt seg i kroppen. Det er en stemme i hodet mitt som sier at jeg burde gjøre noe fornuftig. Så fort jeg setter på tven kommer tanken "nå kunne jeg heller.." 

    Det til tross for at jeg vet hvor viktig det er å bruke helgen på å lade batteriene. For å forbli motivert til å gjøre de "fornuftige" tingene trenger jeg påfyll av ting som får meg til å le - jeg trenger i det hele tatt andre impulser. Likevel denne delen av meg som sier at jeg ikke fortjener. Selv om jeg for eksempel vet at jeg har trent øktene jeg har planlagt, får jeg dårlig samvittighet hvis jeg logger på instagram og ser et bilde av noen som har løpt i en time før jeg stod opp. 

    På mange måter er det naturlig å tenke sånn. Det faller seg mer naturlig å slappe av på sofaen etter en treningsøkt eller etter en land dag på skolen eller jobb. For å nyte må man yte osv. Så hvor går grensa? Hvor strukturert skal man være?

    I vår tok jeg meg selv i å vurdere hvilken serie jeg skulle begynne å se basert på kriteriet "hva kan denne serien gi meg?" og "hva kan jeg lære av denne serien?"

    I det øyeblikket innså jeg at jeg måtte gjøre noe. Hjernen får tross alt aldri fred dersom jeg konstant skal tenke på å nyttemaksimere hvert eneste sekund. For det andre vil jeg ikke fremstå som en rasjonell maskin i møte med andre mennesker.

    Jeg fant raskt ut at roten til det vonde lå i listene og planene jeg har jobbet etter i flere år. Jeg har skrevet to - do lister og planlagt treningsukene mine til jeg har blitt blå i trynet. Dersom jeg ikke har gjennomført punktene som står på lista har jeg sitti igjen med en dårlig følelse. De dagene lista har vært gjennomført har jeg tenkt at "jeg rekker jo å gjøre litt til." 

    Ved å kaste to - do listene og almanakken har jeg på mange måter gjenvunnet evnen til å slappe av. Nå kan jeg (enkelte ganger) se serier uten at den dårlige samvittigheten vinner over meg. Jeg må ikke så mye som før. 

    Likevel erkjenner jeg at jeg fortsatt har en lang vei å gå. 


     

    #blogg #bloggno #hverdag #helg 


    Vis flere innlegg

    hits