Kontakt

email@hotmail.com

Business / Samarbeid

vildebratlandhansen@gmail.com

  • Instagram
  • Vilde B.
    Hansen

    3 viktige innlegg fra uka som har gått

    05.03.2017 - 15:01

    1. Damer og Demokrati av Kadra Yusuf 

    I denne kronikken stiller Yusuf spørsmålstegn ved hvorfor kvinner skyr nyheter og samfunnsaktuelle spørsmål. Hun har så rett! Hvorfor er det for eksempel ingen fast spalte i kvinnemagasinene som tar for seg viktige politiske spørsmål, artikler om hvordan vi kan bringe samfunnet videre? Kanskje må vi bli flinkere til å legge bort behovet for "være i balanse" og unngå diskusjoner for å få den likestillingen vi ønsker og har kjempet for i over 100 år? Når jeg tenker meg om bør det være sånn at jeg er stolt av at jeg hører på Dagsnytt 18 i blant. Ikke flau fordi det innebærer at jeg ikke kan navnene til alle i Kardashians familien. 

    For som Yusuf skriver; 

    Demokrati og deltakelse kommer ikke gratis. Vi må også bidra. Vi vil at våre jenter skal være like bra og smarte som menn og utforme et samfunn som er likestilt. Dette vil ikke skje hvis stadig flere kvinner melder seg ut av samfunnet og melder seg inn i alternativ- og hyggebransjen. Om stadig flere unge kvinner ikke er oppdatert, har det konsekvenser. Mindre kunnskap kan føre til mindre demokratisk deltakelse.

    2.  Det går alvorlig dårlig med guttene våre. Men mediene reproduserer stereotypier om kjønnsmakt.  Anki Gerhardsen 

    Kvinner får lavere lønn enn menn, de blir voldtatt mer enn menn, de blir diskriminert fordi de blir spurt om de er gravide på jobbintervju, de gjør mer huarbeid enn menn.. Lista kunne fortsatt i det uendelige. Uomtvistelig viktige temaer, men hvordan står det til med gutta? Kanskje det er på tide å rette mer fokus på disse kjønnsforskjellene? Sannheten er tross alt at; 

    De taper gjennom absolutt hele utdanningsløpet, de er nesten ikke å finne på prestisjestudiene, de topper statistikken for arbeidsledighet og for unge uføre. Siden 90-tallet har antallet barnløse, ensomme menn doblet seg. De er mer utsatt for vold, mer utsatt for rus og langt mer utsatt for selvmord.

    Hurra for en tankevekkende artikkel! 

    3."Det avgjørende vendepunktet kom da jeg endelig slapp tak i håpet om at jeg skulle bli frisk igjen." Håvard Aagesen. 

    Hvordan skal vi få de som verken er friske eller hundre prosent syke til å delta i samfunnet på en god måte? I denne kommentaren skriver artikkelforfatteren om sin opplevelse av å være "midt i mellom" i etterkant av en kreftdiagnose. Om følelsen av å være verken eller. Og for de som er midt i mellom handler det kanskje om å stake ut en kurs der de opplever at de kan bidra med det de er i stand til mestre. 

    Vilde 

    Følg meg på Facebook her. 

    #søndag #helg #tips #blogg #bloggno #samfunn #inspirasjon 


    #MÅSE

    21.12.2016 - 10:44

    Etter en Facebookvenn av meg hyllet NRK i en status forrige uke fikk jeg lyst til å kaste meg på bølgen. De aller fleste tenker kanskje på SKAM, Snøfall eller Unge Lovende(som for øvrig er fantastiske serier). Noe som har fått mindre oppmerksomhet er de fantastisk gode dokumentarene NRK har å by på. Etter jeg begynte tidligere å høst har jeg fått dokudilla. 

    Her er en liten miniguide over dokumentarene jeg anbefaler deg å se gratis på nrk.no;


    1. Helene sjekker inn 
    Hver gang jeg møter folk som jobber i ulike institusjoner kjenner jeg på en indre trang til å spørre og grave om hvordan forholdene er på stedet. Er det sant at eldre mennesker bli overmedisinert? Er det sant at bruk av tvang fortsatt er hyppig brukt? Ser man en utvikling i måten man behandler mennesker på? I denne dokumentarserien får man i alle fall noen svar på spørsmålene man måtte ha. Programleder Helene Sandvig sjekker inn på ulike institusjoner for å se hvordan det er å havne under andres omsorg eller tilsyn. Siden jeg er over gjennomsnittet interessert i behandlingen av spiseforstyrrelser så jeg først  episoden der Helene sjekker inn på RASP på Ullevål. Sammen med episoden der hun besøker Ullersmo fengsel er det min favorittepisode. Etter jeg så denne serien tenkte jeg for det første at jeg er ekstremt heldig som fullt og helt styrer min egen hverdag. For det andre at jeg beundrer de som jobber i slike institusjoner. Det står det respekt av! 


    2. Ut av skapet 
    Hvis jeg skal være helt ærlig var jeg overbevist om at homofile i Norge så å si var likestilt med heterofile. Etter jeg så denne dokumentaren har jeg fått en forståelse av at det fremdeles finnes mange fordommer der ute. Hva er for eksempel grunnen til at ingen fotballspillere i eliteserien som har stått frem som homofile? Rent statistisk burde det vært ganske mange.. Serien består av 7 episoder hvor vi møter 5 ungdommer som skal "ut av skapet" til venner eller familiemedlemmer. Absolutt verdt å se! 

    3. Utsatt. Mann. 

    Denne høsten har det vært et voldsomt stort fokus på "dark room" og overgrepssaker. Denne serien er en miniserie der vi får høre historien til fire menn som har vært utsatt for overgrep. Jeg får i grunn ikke fullrost viktigheten av denne serien selv om det var utrolig vondt å se og høre på. 

    Den neste dokumentaren jeg planlegger å se er Louis Theroux sin dokumentar om de utilregnelige og hvordan vi behandler de psykisk syke som blir kriminelle. Og etter det en dokumentar om ei dame som har fått kreft med beskjeden om at hun kun har et år igjen å leve. 

    Og til NRK - tusen takk! 

    #blogg #bloggno #NRK #hekta #dokumentar 

     


    "Sett ting i perspektiv." Eller?

    19.12.2016 - 10:01

    Den siste uka har jeg ved flere anledninger stilt meg selv spørsmålet; hva er vitsen? 

    Hva er vitsen med å lese om direktorater og John Rawls til eksamen når krigen i Syria herjer som aldri før?

    Når jeg først begynner å tenke på det kan jeg bli direkte kvalm av å tenke på hvor mye tid jeg i det hele tatt bruker på meg selv, på mitt behov for å skrive denne bloggen, over mitt behov for alenetid og det faktum at ting "føles feil" hvis jeg for eksempel ikke har fått skrevet nok i løpet av en uke. 

    Deretter går tankene mine i retning av hva som egentlig er poenget med å feire jul med tanke på hvor mange som hater høytiden fordi de ikke har noen å feire med eller fordi de ikke har råd til å feire. Skal jeg feste og kose meg på fester og julebord og nyte en materialistisk jul når jeg vet hvor jævlig kjipt mange har det? 

    Hvis jeg først begynner denne tankerekken er det praktisk talt ingenting som kan stoppe meg. Alt kan føles totalt meningsløst. Selv den månedlige summen jeg bestemte meg for å gi til UNICEF tidligere i høst virker bare som noe jeg gjør for å lette på samvittigheten. Jeg tenker at det jeg egentlig burde gjort var å vie livet mitt til å bli frivillig.

    Heldigvis(?) har jeg lært meg å stoppe. Selv om jeg høres både grusom og egoistisk ut kan jeg ikke tillate meg å tenke sånn. Dersom jeg alltid skal sette ting i pespektiv vil jeg bli sittende der, aldeles handlingslammet med en gnagende og vond følelse. Hvis man før begynner blir det blir liksom aldri nok. 

     

    Når det er sagt er jeg overbevist om at det er nyttig å reflektere over slike spørsmål fra tid til annen. Det kan gjøre oss i stand til å utgjøre en forskjell. I det kommende året har jeg bestemt meg for å gjøre noe for flyktningene eller de eldre i samfunnet i stedet for at jeg bare er med dem i tankene. Jeg gjør tross alt ikke dagen deres bedre ved å sitte på en kaffebar og skrive om at jeg burde hjulpet. Det går med andre ord å endre den negative tankespiralen og snu den til noe positivt. 

    Med fare for å ende opp i klisjeene har jeg bestemt meg for å verdsette at desember tross alt er den måneden i året hvor vi i større grad enn ellers setter andres behov foran våre egne. Idet jeg setter meg ned for å spise på julaften skal jeg være uendelig takknemlig for at jeg feirer jul med akkurat min familie og mine venner. I stedet for å tenke på hvilke nyttårsforsetter jeg skal iverksette på nyåret (av typen trene mer, spise sunnere, jobbe hardere) skal jeg sette pris på nøyaktig det stedet i livet mitt jeg befinner meg akkurat. For hvis jeg virkelig tenker etter er det egentlig ingenting som må bli forandret i mitt liv i året som kommer. 

    Jeg mener bestemt at desember og jula når alt kommer til alt ikke bare er materialistisk og et slags symbol på overforbruk. Det er først og fremst en høytid som gir rom for ettertanke. 




     

     

    Sist men ikke minst en høytid som gir oss tid og mulighet til å vippse penger til de som trenger det aller mest. 

    - Vilde

     

    #blogg #bloggno #jul #høytid #desember #samvær #familie  

     


    Vis flere innlegg

    hits